I de fleste land utenfor Norden er det vanlig at foreldre slår sine barn. Av ren kjærlighet, kan du skjønne. Bare spør dem. Noen er veldig kjærlige, og slår veldig hardt. Med belte og stokk og knyttneve. Akkurat som i riktig gamle dager her til lands.

I flyktning- og asylpolitikken står jeg mye nærmere Kristin Halvorsen enn Siv Jensen, som jeg finner uspiselig. Men jeg er ikke i tvil: Siv Jensen vant debatten på NRK i kveld. Kristin Halvorsen retirerte stadig til langvarig babling, og fikk bruke 2/3-deler av debattiden, uten at ordstyreren grep inn.

1. La Belle Époque

(Fremtidsredaksjonen) Oslo mars 2046: De spinnville 70- og 80-årene viste at intet er for idiotisk til å fenge. Dolly Parton lå på Top 20 og AKP bekjempet undertrykkelse og utbytting ved å støtte Mao og Pol Pot.

Sterkere kan det vel ikke bli -?

Da Gorbasjov fikk Nobels trøstepremie for sitt dristige forsøk på å hoppe over en grøft med to hopp, endte det med en språklig ulykke og starten på en æra. Ord bare forsvant ut av språket. "Kapitalisme" og "Klassekamp" - forduftet. Men vi fikk La Belle Époque (deuxième).

«Something is rotten in the state of Denmark», sies det. Antagelig. Men når jeg kikker dit det pekes, ser jeg noe som stinker verre enn dansker. Jeg snakker om den svære elefanten noen har trukket inn i det nordiske rom. Den må de se til å få jagd vekk fortest mulig. Ellers blir samlivet problematisk for oss alle.

Jeg snakker ikke om at noen innvandrere ikke forstår vårt demokrati, vår individualisme og ytringsfrihet, vårt kvinnesyn og vår seksualmoral. Ikke om det som muslimen Trond Ali Linstad kaller vulgærislam: At noen innvandrere stempler alt ikke-muslimsk som urent, og forakter det norske samfunnet. Jeg snakker ikke om patrialsk æreskultur. Jeg snakker ikke engang om kvinnesynet. Mange muslimer kommer fra tradisjonsstyrte samfunn, der man adlyder, og viser respekt. Vi skal ikke så langt tilbake i tiden for å kjenne det igjen.