Så ble det gresk igår også. Selvfølgelig med ny kelner som ikke kunne et vesteuropeisk ord, og kom med full karaffel istedenfor to forhåndsbestilte glass i en liten karaffel. Ryktet om mine tipsvaner sprer seg visst fort.

Noen vil redde verden ved anarkisme, CO2-kutt, antiglobalisering eller suppekjøkkenservering. Jeg har aldri vært hypp på slikt. Det kommer nok av at jeg tenker mye.

Jeg merker meg for eksempel hva som er de basale greiene i tilværelsen, enten du er Napoleon Bonaparte, Håkon Bjarne Hanssen eller mitt postbud: Love, togetherness & fucking. Jeg snakker engelsk her for ikke å støte noen av de tre nevnte.

Det ligger jo i kortene at det må jo gå galt. Med verden, klimaet og velstandsfordelingen. Så hvorfor gidde alt styret med verdensforbedring?

- Det er det vakreste jeg har sett! utbrøt jeg for noen uker siden, da jeg satt på balkonggelenderet og dinglet med føttene, myste ut i Oslokvelden, og så den vidunderlig vakre scenen på gaten. Og plutelig tenkte på - Hillary Clinton!

- Det var som faen! sa jeg til meg selv.

Min hybris blir testet om dagen. Alt går min vei. Så jeg velger å se deprimert ut, og mumle pessimistisk, i fall Nemesis lytter. Som keynesiansk sosialdemokrat vandrer man på luft for tiden. Gamle frimarkedsfanatikere ser en inn i øynene og bedyrer sin sans for offentlige reguleringer.

Alan Greenspan gråter mot skulderen min, og angrer: «I made a mistake».

- Those of us who have looked to the self-interest of lending institutions to protect shareholders' equity, myself especially, are in a state of shocked disbelief, hulker han.

Nå har det vært så mye blogging om feminisme og maskulinitet at jeg finner det befriende å besøke Bertelsens i fjerde. De inviterte på kaffe i går, da vi gikk sammen fra butikken. Kjekke mennesker i fikse fritidsklær, hun er meget feminin, han er maskulin.

Read More About Femininum Maskulinum...