Startside Livspusleriet

Livspusleriet

Colon Blues

Colon Blues

Jeg har kommet tilbake fra det udelikate for å berette hva som skjer i de strenge murhus man intetanende kjører forbi mellom Tåsen- og Sognsveien, Dette er stoff for råskinn og topptrent medisinsk personell, ikke følsomme artistsinn - legg det på minnet.

Les mer …
 

Tappert gledesutbrudd

Tappert gledesutbrudd

Det er sånt som varmer om hjertet og gjør en glad. Det ringer på døren, utenfor står naboene, som istemmer «Slike gutter det vil gamle Norge...

Les mer …

Komiske stråler fra det fiolske

Komiske stråler fra det fiolske

Her om dagen dukket noen halvglemte erindringer opp. Jeg bodde noen år i Nord-Norge, i Fiolfjord - det fiolske, pleier jeg å si. For noen...

Les mer …

Só Danço Samba, vai, vai, vai, vai, vai

Só Danço Samba, vai, vai, vai, vai, vai

Noen ganger når du våkner om morgenen, føles det som hjernen og sansene har skilt lag med kroppen, og ligger der et sted blant sengetøyet. D...

Les mer …

Lunsj med Else

Lunsj med ElseJeg innrømmer det åpent: Noen av mine bekjente er programmerere. Jeg er ingen snobb. Når folk akker seg og sier at det må da være skrekk...

Les mer …

Slufsumsfuksa

Slufsumsfuksa

.. må ha vært i Torggata, eller på Youngstorget, damen i tobakkskiosken sa at bankeren i tredje avdeling var strøket - hva ville jeg ha i st...

Les mer …
Side 5 av 5

5 utvalgte

 

Aldri støver asfalten mer...

Heinz Flug har skrevet ett av de råeste vårdikt i norsk litteratur, skandaløst ubemerket av litterater. Kanskje fordi han har kamuflert det i prosaform, i en posting på no.alt.frustrasjoner. Kanskje fordi han har lagt inn et par uforklarlige språktistler. Etter at jeg har agert som uinvitert gartner og grafisk designer, ser det slik ut:

 

Miles og Juliette - gjøren og væren

Typisk når man har det travelt. Radioen sier: «And now 'Old Europe' - from Robert Wyatt's Cuckooland», og fyren synger om «Paris at night ... Juliette and Miles ... black and white city ...» Miles og Gréco? Før de ble Miles og Gréco -? Hvorfor visste jeg ikke det? Hvorfor leste jeg aldri Miles' biografi? Hvorfor fletter mine idoler seg inn i hverandres liv hele tiden?

 

«Dear John, Dear Coltrane»

I morgen blir det 80 år siden John Coltrane ble født. Etter Charlie Parker er det Coltrane, og så er det ingen andre, og så er det Miles - i det store bildet. Og bak der, blant skygger og popler, sees Satchmo, Lady Day og Duke. Tiden han levde i, måten han levde på, en tidlig død, spiller selvfølgelig inn, når «Coltrane poems» har blitt en egen genre blant afro-amerikanske litterater og intellektuelle. Men musikken, mann - mest av alt den.

 

Spasertur med lykkens gudinne

Lørdag 7. juli 1956 var en spesiell dag for Duke Ellington. Mulla Krekar ble født den dagen, Ringo Starr fylte 16 år, George W. Bush lekte med 10-årspresangene sine. Men det var ikke derfor Duke Ellington så bekymret ut. Han var i trøbbel. Ryktene sa at bandet måtte oppløses. Han tapte penger på det, og måtte tære på inntektene fra 20-40-tallet. Denne dagen - når Marc Chagall fyller 69 og de gamle romere feiret Juno, kvinnelighetens skytsengel - skal det skje noe som sikrer Ellington suksess resten av livet.

 

Fem fristelser og et pliktløp i Molde

Jeg liker programmet for årets jazzfestival i Molde. Man får oppleve gamlinger som Ornette Coleman og Charles Lloyd, før de forsvinner ut av tiden, mens de ennå er skapende. Etablerte stjerner som Joe Lovano og David Murray, kommende storheter som Eric Harland og Lafayette Gilchrist.