Startside Utenriks

Utenriks

We did not play the race card

We did not play the race card

We want to say one thing to the American people. We want you to listen to us: We did not play the race card against that man, Mr. Obama ...

We never told anybody to do it, not a single time. These allegations are false, this is a vast left-wing conspiracy.

Les mer …
 

The Black Star and the Bitch Lady

Her er den mye omtale Saturday Niight Live-videoen, som parodierer pressens angivelige prefering av Obama. Med "norske" (?) Kristen Wiig i h...

Les mer …

The Black Saint And The Sinner Lady

The Black Saint And The Sinner Lady

Er sexismen i USA verre enn rasismen? Hva er viktigst, en kvinne eller en afro-amerikaner som president - gitt at begge står for ganske like...

Les mer …

All You Need Is Hate and Fear

All You Need Is Hate and FearJeg har vært på republikansk valgmøte i USA, og våknet i dag med de skrekkeligste bilder i hodet: « ... Da Jesus hadde sjekket legitimasjon...

Les mer …

Fuglesang i rummet

Fuglesang i rummet

Kjære Sverige. Snälla svenskar och svenskor - männer och manninnor. Man forsøker etter beste evne å følge med i hva som skjer i dette eksoti...

Les mer …

Dom pular med sina prylar

Dom pular med sina prylar

Hvis du er bicycluell bør du unngå Firth of Clyde neste år. I byen Ayr ble en mann nylig innskrevet i «the sex offenders’ register after bein...

Les mer …

Er det rart at det er kaos -?

Er det rart at det er kaos -? 

Ariel Sharon studerer Midt-Østen ...

Les mer …

En finurlig plan

En finurlig plan

Det var en finurlig plan for Midt-Østen som ble skissert av president Bush i hans State of the Union Adress. Spørsmålet er om det ikke er en...

Les mer …

Slikt er vemmelig

Slikt er vemmelig

(OL-redaksjonen) Nå ligger det ikke i min natur å snakke stygt om folk. særlig ikke naboer. Men man merker seg jo disse svenskene. Ingmar Be...

Les mer …
Side 6 av 6

5 utvalgte

 

Aldri støver asfalten mer...

Heinz Flug har skrevet ett av de råeste vårdikt i norsk litteratur, skandaløst ubemerket av litterater. Kanskje fordi han har kamuflert det i prosaform, i en posting på no.alt.frustrasjoner. Kanskje fordi han har lagt inn et par uforklarlige språktistler. Etter at jeg har agert som uinvitert gartner og grafisk designer, ser det slik ut:

 

Miles og Juliette - gjøren og væren

Typisk når man har det travelt. Radioen sier: «And now 'Old Europe' - from Robert Wyatt's Cuckooland», og fyren synger om «Paris at night ... Juliette and Miles ... black and white city ...» Miles og Gréco? Før de ble Miles og Gréco -? Hvorfor visste jeg ikke det? Hvorfor leste jeg aldri Miles' biografi? Hvorfor fletter mine idoler seg inn i hverandres liv hele tiden?

 

«Dear John, Dear Coltrane»

I morgen blir det 80 år siden John Coltrane ble født. Etter Charlie Parker er det Coltrane, og så er det ingen andre, og så er det Miles - i det store bildet. Og bak der, blant skygger og popler, sees Satchmo, Lady Day og Duke. Tiden han levde i, måten han levde på, en tidlig død, spiller selvfølgelig inn, når «Coltrane poems» har blitt en egen genre blant afro-amerikanske litterater og intellektuelle. Men musikken, mann - mest av alt den.

 

Spasertur med lykkens gudinne

Lørdag 7. juli 1956 var en spesiell dag for Duke Ellington. Mulla Krekar ble født den dagen, Ringo Starr fylte 16 år, George W. Bush lekte med 10-årspresangene sine. Men det var ikke derfor Duke Ellington så bekymret ut. Han var i trøbbel. Ryktene sa at bandet måtte oppløses. Han tapte penger på det, og måtte tære på inntektene fra 20-40-tallet. Denne dagen - når Marc Chagall fyller 69 og de gamle romere feiret Juno, kvinnelighetens skytsengel - skal det skje noe som sikrer Ellington suksess resten av livet.

 

Fem fristelser og et pliktløp i Molde

Jeg liker programmet for årets jazzfestival i Molde. Man får oppleve gamlinger som Ornette Coleman og Charles Lloyd, før de forsvinner ut av tiden, mens de ennå er skapende. Etablerte stjerner som Joe Lovano og David Murray, kommende storheter som Eric Harland og Lafayette Gilchrist.