Startside Utenriks

Utenriks

De ny-reaksjonære i USA

De ny-reaksjonære i USA

Her er et tv-program som ble sendt i går på MSNBC. Det skildrer fremveksten av de ny-reaksjonære bølger i USA. Kjent under etiketter som tea party, birthers etc.

Det er Chris Matthews, mannen med den rare latteren og «Hardball» hver kveld, som står bak. Han gir et kjapt, interessant innblikk i hva som er på gang i USA, og som vil farve midttermsvalgene i november.

«Gi oss landet vårt tilbake!» De er ikke eleverte, men de er noen ganger tydelige: De vil ha gamle dager tilbake. Dager da staten ikke la seg bort i noe som helst annet enn krig og armslag for entreprenører. Før staten begynte med næringsmiddelkontroll, helsevesen og bistand til trengende. De er kristne, fundamentalt kristne, så de hjelper gjerne de fattige. Men det må skje som veldedighet, gjennom menigheter, ved hjelp av basarer.

De vil ha tilbake dager da homoseksuelle var usynlige, mor var på kjøkkenet og far leste avisen. Men mest av alt vil flertallet av dem ha tilbake dager da svarte ikke kunne bli president. Da svarte og latinos og hedninger kjente sine plasser.

Les mer …
 

Bill Maher: «But I’m Not Wrong»

Bill Maher: «But I’m Not Wrong»

Bill Maher er tilbake. Ikke bare var det gjensyn med hans «Real Time» denne uken. I forrige uke hadde han også premiere på nytt stand up-sho...

Les mer …

Saving American lives

Saving American lives

I nattens utgave av «Countdown» ga Keith Olbermann en indignert kommentar til den dysfunksjonelle galskapen som kalles amerikansk helsevesen...

Les mer …

Når Limbaugh nyser, jumper pressen

Når Limbaugh nyser, jumper pressen

Når jeg følger amerikanske medier blir jeg slått av slagsiden mot en rabiat høyrefløy. Den ekskluderer politiske meninger som åpenbart burde...

Les mer …

«Inntoget i Swatdalen en overreaksjon»

«Inntoget i Swatdalen en overreaksjon»

Jeg har endelig fått somlet meg til å legge opp dette strålende informative programmet som den amerikanske tv-personligheten Bill Moyers had...

Les mer …

Om svineflu og evolusjon

Om svineflu og evolusjon

Her er «Real Time» med Bill Maher fra igår. Han tar selvfølgelig for seg oppstyret rundt svineinfluensa: «13.000 died from ordinary flu this...

Les mer …

Slik gjør de i Amerika

Slik gjør de i Amerika

«You couldn't find your backside with two hands with the lights on!» Hvis du ønsker å se at de inkompetente og pompøse bliri tatt ned fjorte...

Les mer …

Olbermann: Mr. Cheney, you are lying

Olbermann: Mr. Cheney, you are lying

Etter å ha dekket Superbowl for NBC, tatt to dager fri fra kveldsprogrammet «Countdown» på MSNBC, var Keith Olbermann på banen igjen i natt ...

Les mer …

Svensk idrettsbragd

Svensk idrettsbragd

Som god nordist føler jeg det maktpåliggende å fortelle mine lesere at Sverige idag har blitt verdensmester i bandy.

Bandy er en sport som be...

Les mer …
Side 1 av 6

5 utvalgte

 

Aldri støver asfalten mer...

Heinz Flug har skrevet ett av de råeste vårdikt i norsk litteratur, skandaløst ubemerket av litterater. Kanskje fordi han har kamuflert det i prosaform, i en posting på no.alt.frustrasjoner. Kanskje fordi han har lagt inn et par uforklarlige språktistler. Etter at jeg har agert som uinvitert gartner og grafisk designer, ser det slik ut:

 

Miles og Juliette - gjøren og væren

Typisk når man har det travelt. Radioen sier: «And now 'Old Europe' - from Robert Wyatt's Cuckooland», og fyren synger om «Paris at night ... Juliette and Miles ... black and white city ...» Miles og Gréco? Før de ble Miles og Gréco -? Hvorfor visste jeg ikke det? Hvorfor leste jeg aldri Miles' biografi? Hvorfor fletter mine idoler seg inn i hverandres liv hele tiden?

 

«Dear John, Dear Coltrane»

I morgen blir det 80 år siden John Coltrane ble født. Etter Charlie Parker er det Coltrane, og så er det ingen andre, og så er det Miles - i det store bildet. Og bak der, blant skygger og popler, sees Satchmo, Lady Day og Duke. Tiden han levde i, måten han levde på, en tidlig død, spiller selvfølgelig inn, når «Coltrane poems» har blitt en egen genre blant afro-amerikanske litterater og intellektuelle. Men musikken, mann - mest av alt den.

 

Spasertur med lykkens gudinne

Lørdag 7. juli 1956 var en spesiell dag for Duke Ellington. Mulla Krekar ble født den dagen, Ringo Starr fylte 16 år, George W. Bush lekte med 10-årspresangene sine. Men det var ikke derfor Duke Ellington så bekymret ut. Han var i trøbbel. Ryktene sa at bandet måtte oppløses. Han tapte penger på det, og måtte tære på inntektene fra 20-40-tallet. Denne dagen - når Marc Chagall fyller 69 og de gamle romere feiret Juno, kvinnelighetens skytsengel - skal det skje noe som sikrer Ellington suksess resten av livet.

 

Fem fristelser og et pliktløp i Molde

Jeg liker programmet for årets jazzfestival i Molde. Man får oppleve gamlinger som Ornette Coleman og Charles Lloyd, før de forsvinner ut av tiden, mens de ennå er skapende. Etablerte stjerner som Joe Lovano og David Murray, kommende storheter som Eric Harland og Lafayette Gilchrist.