Ikke måte på hvor klok og forstandig man er, skal man tro dagens aviser. Her kommer man fra to-tre ukers jazz og ovale netter, frakoblet norske medier, og ser at Røkke og Brustad er samtaleemnet. Nettopp den saken som man raljerte med for to år siden, da næringsminister Dag Terje Andersen fikk det ekstravagante innfall å demonstrere sosialdemokrati på sitt dummeste. «Rørende storfinans» kalte vi hans PR-ombruste invitt til  Kjell Inge Røkke om værsågod å stikke sugerøret sitt inn i oljefondhvelvet, angivelig for å bevare arbeidsplassene i Norge. Røkke holdt en kameratslig arm rundt Andersen, og det ble tatt bilder og holdt taler.

Men det er knapt overraskende at den «industripolitiske» samrøre herr Andersen inngikk med Røkke, ikke trygger arbeidsplassene mer enn om han i stedet hadde sluppet en grønn papegøye fra Ekebergåsen, og mumlet «Bevar arbeidsplasser! Simsalabim!»

Så sier eksperter som kjenner avtalens detaljer. De mumler om bondefangeri. Røkkes kelnere har i hvert fall presentert den nye statsindustrielle overkikador, Sylvia Brustad, en regning for fem skinkesmørbrød til 850 kroner pr. stk, pluss dekning av restaurantens utgifter til ombygging av garderoben - totalt kr. 16.545,00. Med angivelig aksept fra departementets utskremte i kafébestyrelsen.

Dette hadde, skjønner vi, gått ubemerket hen hvis ikke noen av Røkkes fiender udi storindustriell bevertning hadde sladret til pressen.