
Byrdene som om et par timer skal lastes på mannens skuldre er velkjente: Krig i Irak og Afganistan, midtøstenkrisen, verdensøkonomien, den bunnløse statsgjelden. Han skal sørge for at amerikanerne får helseomsorg og får ryktet og infrastrukturen reparert.
Jeg mener, jeg har allerede mistet pusten.
Og jeg er redd. Jævlig redd. For jeg vet at de, samtidig som de slipper denne vanerøykeren inn i Det Hvite Hus, vil nevne: «By the way, Mr. President, the White House is No Smoking Area».



