Startside Alvorlig talt Litt av hvert Obama tar grep i Midtøsten

Obama tar grep i Midtøsten

E-post Skriv ut PDF

obamaIran Det har vært interessant å følge president Barack Obamas mange initiativ for å bryte med Bushepoken. Foreløpig har det meste skjedd innenriks, for å gjenopprette de rettslige o.a. standarder vi forventer i landet. Obama har gjort sine saker kjapt, med stil og intellektuell substans.

Men jeg ser allerede konturene av et djervt utenrikspolitisk initiativ for å løse opp knutene i Midtøsten. Et snarlig, veloverveid utspill, som best kan sammenliknes med det Nixon gjorde på 70-tallet, for å skape bedre relasjoner til kommunist-Kina.

For Obama gjelder det Iran, og forholdet til det shiamuslimske prestestyret. Han innser, tror jeg, at dette er nøkkelen til varig stabilitet i Midtøsten.

Et mer vennskapelig forhold til regimet i Iran kan gi verktøy for å innordne Hamas og Hizbollah, og dermed Israels hauker, i en varig løsning av konflikten mellom palestinere og israelere.

Konturer av en forandring

Brikkene begynner å falle på plass. Forholdet til Russland har kommet inn i et nytt spor. Russland vil være en nøkkelpartner for å stagge utviklingen av iranske atomvåpen.

I løpet av få dager vil Clinton-diplomaten Dennis Ross få ansvaret for den daglige, detaljerte Iranpolitikken. De erfarne utenriksaktørene George Mitchell og Richard Holbrooke har allerede fått spesialoppdrag i hver sitt problemområde i Midtøsten..Det er ikke bare konflikten Palestina-Israel som er viktig. Pakistan og Afganistan truer begge med å implodere.

al-ArabiyaI sitt første tv-intervju som president, henvendte Obama seg til den sunnimuslimske verden gjennom tv-kanalen al-Arabiya. Han uttrykte forståelse for at problemene i Midtøsten henger sammen, og at man må sikte på helhetlige løsninger. Respekt var det nye stikkordet, ikke demonisering og «war on terror»..

Samtidig lekket det ut at det foreligger et brevutkast fra Obama til Irans shiamuslimer. Hensikten er å tine opp isfronten mellom landene, og åpne for direkte kontakt. Kilder i det amerikanske utenriksdepartement sier at brevet er et symbolsk uttrykk for at Obama innleder en ny utenrikspolitisk epoke, i skarp kontrast til Bushs demonisering av Iran, som en del av «ondskapens akse».

Dette er oppsiktsvekkende. Det røper at den intellektuelle Obama ikke bare forstår bredden og dybden i Midtøstenkrisen, men også er rede til å ta de grep som er nødvendige.

Det er klart at det ikke vil bli lett å komme på god talefot med Iran. Sikkerhetsgarantier og opphevelse av økonomisk blokade vil bli temaer. Men en iransk analytiker sier til The Guardian at at slikt brev «will be a very significant step towards better ties».
- To convince Iran, they should send a very clear message that they are not going to try to destroy the regime, sier han.

Hvorfor er Iran så viktig?

Muhammed Mossadegh Iran er viktig fordi det var Eisenhowers strategiske blunder i 1953 som skapte grobunn for den militante islamske ekstremismen. Det skjedde da han styrtet den første folkevalgte statsminister i Iran, Muhammed Mossadegh, kvelte det spirende demokrati, og erstattet det med et kvart århundres keiserlig despoti, holdt under armene med amerikansk våpenmakt og knowhow.

Iranerne glemmer ikke 1953-kuppet. det er risset inn i den nasjonale bevissthet. Raseriet var så stort i 1979, at hele folket, religiøse og sekulære, analfabeter og professorer, samlet seg under anti-amerikanske bannere for å styrte shahen. Det var dette raseriet som utløste islamsk fundamentalisme og militant anti-amerikanisme i Midtøsten.

«Det går en linje fra kuppet i 1953 via shaens repressive regime og den islamske revolusjon i 1979 til ilden som fortærte World Trade Center i New York». (Stephen Kinzer: «All the Shah’s Men: An American Coup And The Roots of Middle East Terror», 2003.)

USA har en gjeld å betale til iranerne, som før kuppet i 1953 beundret og elsket USA like mye som de avskydde britene. Det innser utenriksminister Madeleine Albright, som i mars 2000 ba iranerne om unnskyldning for 1953-kuppet:
- Eisenhoweradministrasjonen trodde dens handlinger var rettferdiggjort av strategiske grunner. Men kuppet var klart et tilbakeslag for Irans politiske utvikling og det er nå lett å se hvorfor mange iranere fortsatt misliker denne amerikanske innblandingen, sa hun.

Litt mer om forhistorien

All the Shah's men Dr Muhammed Mossadegh (1882-1967), franskutdannet aristokrat, var den første folkevalgte statsminister i Iran, fra 1951-53. Hans betydning kan illustreres ved at han var «Man of the Year» i Time Magazine in 1951.

Dette var før Castro, Nkrumah, Sukharno og Nasser. Så da Mossadegh kom til FN i New York for å tale en fattig nasjons sak mot den rike koloniherren, var det noe nytt for verden.

Og han var litt av en figur. Sofistikert, med sterke emosjoner. Gråt når han talte om det iranske folks lidelsr. En lidelsesfull hypokonder, som kunne besvime midt i et følelsesladet utbrudd.

Det var en tid med gryende demokrati og borgerrettslige fremskritt i Iran. Men det var i den kalde krigs tid, i et strategisk viktig område, med enorme oljeressurser. Mossadeghs regjering ble truet fra flere hold: Av fanatisk religiøse, av kommunister og av monarkister. Men aller av den gamle koloniherren Storbritannia, som eide oljerikdommene, fordi de eide og drev Anglo-Iranian Oil Company

Da Mossadegh nasjonaliserte selskapet, ble han fjernet fra makten i et komplott, regissert av CIA og MI6. Dette kuppet, «Operasjon Ajax», er skildret i en utmerket bok av New York Times-journalisten og forfatteren Stephen Kinzer, «All the Shah’s Men: An American Coup And The Roots of Middle East Terror», 2003.

Iranske CIA-provokatører ga seg bl.a. ut for å være sosialister, og truet muslimske ledere med straff dersom de motsatte seg Mossadegh. Bestikkelser, ryktespredning og fingerte opptøyer, ble anvendt, og den amerikanske ambassadøren løy om angrep på amerikanske statsborgere.

Det viste seg å være såre enkelt for rike stormakter å velte statsstyret i et uutviklet, gryende demokrati..De klarte det på tre uker.

Det keiserlige despoti som så fulgte fra 1953-79, ble fjernet av Ayatollah Khomeini, som brukte forbitrelsen over Mossadeghs fall for å samle hele befolkningen i en anti-amerikansk revolt, som avfødte mange av dagens militante, islamske grupperinger.

I sin bok argumenterer Kinzer overbevisende for at «it is not far-fetched to draw a line from Operation Ajax through the Shah's repressive regime and the Islamic Revolution to the fireballs that engulfed the World Trade Center in New York». Jeg tror ham.

Bush - en iranske helt

bush iran Iran har blitt en regional stormakt i Midtøsten fordi det amerikanske folk valgte den dummeste maktpolitiske aktør siden teutonerhøvdingen Lurifas ville forvirre romerne ved å la sine menn løpe med blottete bryst mot Cæsars spydfalankser.

George W.Bush' sørget for å eliminere de to regimene shiaprestene fryktet mest: Talibanregimet i Afganistan, ledet av fanatiske anti-iranske sunnimuslimer, og Saddam Husseins i Irak.

Irans innflytelse i Midtøsten har vokst gradvis siden Irakinvasjonen. Den irakiske regjering er dominert av shiaer, som beundrer og samarbeider med Iran. President Hamid Karzai i Afganistan omfavner Iran som «vår høyt elskede og dyrebare venn». I Libanon vant Iran en stor seier i 2006 da Hizbollah motsto israelske angrep.

Dessuten har oppløsningen av Sovjetunionen lettet presset på landets nordlige grense, og der skapt en rekke muslimske stater, som gir nye strategiske muligheter. Høye oljepriser frem til nylig har gitt økonomiske muskler

Med Irak i kaos, og Syria og Egypt opptatt med interne utfordringer, er Iran den eneste nuslimske nakt i Midtøsten som dominerer hendelser utenfor sine grenser: I Irak, i Syria, i Libanon og i Gaza.

Obama bør gjøre som Nixon

En god modell for kommende forhandlinger mellom USA og Iran, kan være den som ble brukt da USA og Kina på 70-tallet gikk fra å være dødsfiender til å bygge opp gode forbindelser.

Det første dokumentet, Shanghaikommunikéet, nøyde seg med å beskrive synspunkter. Ingen av partene forpliktet seg eller ga konsesjoner. Det var simpelthen en opplistning av begge parters ankepunkter, og begge parter uttrykte villighet til å løse problemene gjennom forhandlinger.

Det finnes absolutt grunnlag for samtaler:

- Begge parter avskyr al-Queda og Taliban
- USA vil stanse utvikling av atomvåpen; Iran ønsker økonomisk utvikling
- Iran plages av store økonomiske og sosiale problemer (knarkmisbruk, prostitusjon, arbeidsløshet, fattigdom). Regimet har mye å vinne på en åpning mot global økonomi.
- Iran er et sofistifikert samfunn, der brede grupper av folket ser med lengsel på de muligheter som demokratisering har bragt i andre land,

Jeg krysser fingrene, og venter på utspillet fra Barack Obama. Det kommer snart. Sann mine ord.

-> erik ®

Deli.cio.us    Digg    reddit    Facebook    StumbleUpon    Newsvine

Kommentarer (0)Add Comment

Skriv kommentar
quote
bold
italicize
underline
strike
url
image
quote
quote
mindre | større

security code
Skriv inn bokstavene ovenfor i tekstfeltet nedenfor


busy
 

De som leste dette, leste også: