Startside Livspusleriet Det lille vi En politisk helvetesuke

En politisk helvetesuke

E-post Skriv ut PDF

helvetesukeMin hybris blir testet om dagen. Alt går min vei. Så jeg velger å se deprimert ut, og mumle pessimistisk, i fall Nemesis lytter. Som keynesiansk sosialdemokrat vandrer man på luft for tiden. Gamle frimarkedsfanatikere ser en inn i øynene og bedyrer sin sans for offentlige reguleringer.

Alan Greenspan gråter mot skulderen min, og angrer: «I made a mistake».

- Those of us who have looked to the self-interest of lending institutions to protect shareholders' equity, myself especially, are in a state of shocked disbelief, hulker han.

- Det var en utenkelig mishmosh?! snerrer jeg - inni meg.
- At direksjonen skulle maksimere kortsiktige bonuser, selv om langsiktig aksjeverdi og aktiva dermed gikk til helvete? Det var det ingen som kunne tro -?!
- Fuck you! Hvorfor sa ingen at du var sånn en shmuck?

Det er sånt man ikke må si. Så jeg mumler istedet vennlig, og gir ham lommetørkleet:
- Så, så, Alan, gamle jazzmann. Det var ikke bare du, vet du. Det var så mange som var hjertevarmt blåøyde. Det vakre markedet, med sine milton-greske søyler og vonhayeksk-barokke sangkor, skinnende på en reagansk bakketopp, with his beacon light ... og one for the Gipper...

Det er en slags passiv-aggressiv adferd jeg har lagt meg til, fordi jeg er vant til å bli skuffet. Forventer at ting utvikler seg gærnt. Jeg er mest komfortabel med at det går skitt.

Og det er ennå en drøy uke igjen.

Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte. Vokter meg for svarte katter over veien, stiger og knuste speil. Min mor ba meg lytte til min indre stemme i slike situasjoner. Det har jeg gjort. Men det er ikke noe fornuftig å få ut av den. Bare kneggende latter. Jeg mistenker at det skåles inne der. Det klirres i hvert fall, og jeg hører dansemusikk -.

Vi er alle keynesianere nå

keynesJohn Maynard Keynes har reddet kapitalismen fra røverkapitalismen en gang før. Og nå er vi alle keynesianere. For når George W. Bush introduserer «stimulus packets» for å få fart på økonomien, og nasjonaliserer storbanker for å sikre kredittvesenet, da har vi et slags paradigmeskifte på gang.

Når det amerikanske monetære, politiske og industrielle etablissement ser bedende mot Europa, og dilter hengivent etter sosialisten Gordon Brown og ... franskmannen, da har noe nytt skjedd.

Når det er åpenbart for enhver at bilindustrien i Detroit bør - og vil. etter litt spetakkel - bli reddet av staten, da krever det kryss i taket.

Da Keynes besøkte Franklin D. Roosevelt i 1934 for å oppfordre ham til å handle mer «keynesiansk», mislyktes han. FDR skjønte ikke bæret, og klagde til sin arbeidsminister st «han (Keynes) etterlot en lang og komplisert prosedyre av tall, han må være mer matematiker enn politisk økonom.»

Keynes, like frustret, sa at han hadde «regnet med at presidenten var mer belest, økonomisk sett.» Spørsmålet nå er hvor belest den nye presidenten i USA vil vise seg å være.

Fotnote

Det er en misforståelse, slik man kan få inntrykk av i norsk Wikipedia («Keynesianisme»), at FDR var keynesianer i TVA-perioden. Det var først omtrent da USA gikk inn i 2.verdenskrig at FDR skjønte, og brukte, keynesianske idéer på en måte som trakk USA ut av depresjonen.

En uke igjen

New DealDu kan ikke slå på en nyhetssending, noe sted i verden, uten at scenariet prognoseres: Vi går inn i en varig tilstand av ulikevekt, fordi den samlede effektive etterspørsel vil være for lav til å sikre full kapasitetsutnyttelse og sysselsetting. Keynesianere får vann i munnen.

Spørsmålet er ikke hva som bør gjøres, men hvem som blir valgt - 4.november. Om presidenten er belest nok. Om en «New Deal» i Washington skal iverksettes av en Hoover-shlemiel som McCain, eller en FDR-mensch som Obama.

Det blir en helvetes jobb, på grunn av det enorme  underskudd på driftsbalansen med utlandet. Sparepenger fra kinesiske husholdninger har blitt sendt over Stillehavet for å finansiere amerikansk overkonsum, mens den kinesiske sentralbanken har lagret amerikanske statsobligasjoner.

Derfor trenger vi nå en amerikansk president med førsteklasses intellekt og mot, når vi nå går inn i en globaql lavkonjunktur, samtidig som USAs supermakthegemoni uthules, bilindustrien kollapser, og man skal ta høyde for klimaendring, bærekraftig energitilgang og opprustning av infrastrukturen. En alderssvekket, ignorant tullebukk, med hang til gambling, vil garantert gjøre galt verre.

Jeg liker ikke Obamas Afganistan-politikk. «Kampen mot terror» vil bli en sisyfosoppgave, fordi den globale økonomikrisen er i ferd med å gjøre Pakistan til en failed state. Men han er bedre enn alternativene.

Jeg liker ikke Obamas frihandelsvegring. Men det er uansett utelukket av vi skal kunne forvente et klassisk frihandelsmønster, når Kina, India, Russland og Brasil posisjonerer seg som nye. globale herrer, samtidig som USAs rolle tones ned. Spillereglene vil bli endret.

Selv Frankrikes konservative president forlanger også et nytt Bretton Woods. Det er mye fornuft i det. Med en intelligent og kunnskapsrik mann som Obama, er det lov å håpe at de sentrale elementer i det gamle system blir bevart.

Tør ikke tro

pessimistMen det er en drøy uke igjen. Selv om det virker matematisk umulig ...
- Hold kjeft, mann! Intet er umulig! Det går sikkert ad undas igjen. Fordi alt går altfor godt - noe er nødt til å feile ...

Så når lillebror Joe McCain ringer 911 for å klage på trafikken, og sier «Fuck you!» til operatøren, da regner jeg med at Joe Six-Pack bare blir oppildnet. Når Sarah Palin forteller at visepresidenten er sjef i Senatet, da regner jeg med at folk syntes hun var så pen at de vil ha henne i Washington. Når Sarah Palin kjøper klær for en million, regner jeg med at hun blir like populær som Paris Hilton.

Når John McCain åpner med å si «Kjære medfanger», så antar jeg at ingen hører det. Når Sarah Palin vil ha slutt på fruktflue-forskning, for å hjelpe autistiske barn, tar jeg det som selvsagt at The Real Americans vil bli begeistret.

Det blir sikkert orkaner og tornadoer i Obama-kommuner, og solskinn i McCain-kommuner, sier jeg til meg selv. Stemmemaskinene vil bryte sammen. Køene vil bli så lange at de fattigste må gi opp, og dra hjem. Og advokatene vil snerre mot hver stemmeseddel. Slik at Bush' egen høyesterett vil måtte avgjøre -.

Klarer man å sove frem til neste mandag, tro -?

Trenger litt musikk nå

Her er den nye altsax-stjernen Miguel Zenóns kvartett med «Villaran», fra albumet «Jibaro» (2005). Luis Perdomo (piano), Antonio Sanchez (trommer) og Hans Glawischnig (bass).

--> erik ®

Deli.cio.us    Digg    reddit    Facebook    StumbleUpon    Newsvine

Kommentarer (0)Add Comment

Skriv kommentar
quote
bold
italicize
underline
strike
url
image
quote
quote
mindre | større

security code
Skriv inn bokstavene ovenfor i tekstfeltet nedenfor


busy