Cool og vestkystjazz

E-post Skriv ut PDF

«Cool» kalles en stilretning fra perioden 1948-1955. Som bebop var en respons på begrensningene i storbandjazzen, var «cool» en respons på klangidealet, kompleksiteten og improvisasjonsteknikken i bebop.

Cool-musikerne hadde en helt annen «tone» - rolig, dempet, bløt, lett og vibratofri. De brukte helst instrumentenes mellomregistre, mens bebopen ofte fokuserte på å tøye instrumentenes ekstreme muligheter. Flere innen cool-retningen lot seg inspirere av klassisk musikk, og det ble lagt større vekt på komposisjon og arrangement, de harmoniske og melodiske elementene.



Disse kammerensemblene, varierende fra trioer til nonetter, tok i bruk instrumenter som ikke hadde vært brukt i jazzen: Fløyte, obo, fransk horn, cello og flygelhorn. Arrangøren, senere bandlederen, Gil Evans var en ledende pioner for dette.

Men cool hadde sine forutsetninger i bebop. Det hører man straks i Miles Davis’ «Birth of Cool», som ble innspilt 1949-50. I hans første album som bandleder, overfører han her erfaringene fra samspillet med Charlie Parker til Gil Evans’ «tørre, kjølige» arrangementer, blant annet låten med den megetsigende tittelen «Boplicity». Med seg har han bl.a. barytonsaksofonisten Gerry Mulligan og pianisten John Lewis, som senere startet Modern Jazz Quartet.

Platen ble ingen suksess. Men den inspirerte en gruppe hvite musikere musikere på vestkysten til å utvikle et eget uttrykk med komponert og improvisert kontrapunktikk - det som kalles «vestkystjazz».

 

Flere av dem lot seg inspirere av klassisk musikk, og det ble lagt større vekt på komposisjon og arrangement, musikkens harmoniske og melodiske elementer, enn på komplekse soloimproviseringer. Musikerne spilte ikke bare i 4/4- eller 2/4-takt; det ble vanlig å bruke 3/4, 5/4, og 9/4.

Gerry Mulligan, med sine pianoløse kvartetter, ble en eksponent for stilen. Størst suksess hadde Dave Brubeck, preget av studier i klassisk pianospill. Låten «Take Five» er et av de mest illustrerende eksemplene på den nye innfallvinkelen til jazz. Miles Davis lette og lyriske stil på «Birth of Cool» inspirerte også trumpetister som Chet Baker og Jack Sheldon. Saksofonister som Stan Getz, Zoot Sims, Lee Konitz og Art Pepper lot seg inspirere av gamle Lester Young.

The Modern Jazz Quartet er den gruppen som tar klarest og mest konsekvent i bruk den polyfone stilen, som ofte kjennetegnet vestkystjazzen.

Vestkystjazzen, og Brubeck spesielt, er for «anemisk» (og «hvit») for min smak. Jeg har større sans for de lyriske kvalitetene i det hans viktige nestkommanderende, altsaksofonisten Paul Desmond, etterpå gjorde som orkesterleder. ikke minst i samspillet med gitaristen Jim Hall.

Rundt midten av 1950-tallet hadde cool utspilt sin rolle som stilskaper, og ble etterfulgt av mer dynamiske stilarter, som hardbop og den senere frijazzen.

Neste: Hardbop

Forrige: Charlie Parker

Deli.cio.us    Digg    reddit    Facebook    StumbleUpon    Newsvine

Kommentarer (0)Add Comment

Skriv kommentar
quote
bold
italicize
underline
strike
url
image
quote
quote
mindre | større

security code
Skriv inn bokstavene ovenfor i tekstfeltet nedenfor


busy