Charlie Parker

E-post Skriv ut PDF

Charlie Parker er en av de mest inflytelsesrike musikere i jazzhistorien. Den helt sentrale person i utviklingen av bop på førtitallet. Legendarisk allerede i sin korte levetid, idolisert av dem som arbeidet med ham. Og han inspirerte en hel generasjon musikere og jazzkomponister.

Parkers familie flyttet i 1927 til Kansas City, et viktig sentrum for jazz på 20- og 30-tallet. Fra 1935-39 arbeidet han hovedsaklig i Kansas City, med lokale blues- og jazzgrupper. Som så mange andre, lærte han ved å lytte til eldre mestre, og gjennom stadig prøving og feiling i den knallharde konkurransen på jam sessions i Kansas City.

Men det var først da han i begynnelsen av 40-tallet kom til New York, at han utviklet sin personlige stil - det som mer enn alt annet innbefattet begrepet bebop. Han var i den perioden på jakt etter noe:
- I kept thinking there’s bound to be something else. I could hear it, but I couldn’t play it. Mens han en kveld jammet på Cherokee med gitaristen Biddy Fleet, fant han det:
- By using the higher intervals of a chord as a melody line and backing them with appropriately related changes, I could play it.

Likevel skulle det drøye helt til 1944-45 før hans nye innfallsvinkel til rytme og frasering fant en moden form. Det ble først manifestert i «KoKo» i 1945, låten som skapte bebop som begrep. Den er uten tvil en av de aller viktigste plateinnspillinger i amerikansk musikkhistorie.

Fra 1940 til 1942 spilte han i Jay McShanns band, som han turnerte med, og gjorde sin første plateinnspilling med i 1941. Der hører vi Parker i en swingbasert stil, men allerede med et ekstraordinært talent for improvisering. I desember 1942 begynte han i Earl Hines big band, som hadde mange unge modernister, først og fremst Dizzy Gillespie. Disse unge modernistene ble kjernen i Billy Eckstines band fra mai 1944.

Under disse årene i New York deltok Parker ofte i sene jam sessions i Minton’s Playhouse og Monroe’s Uptown House, der man i praksis skapte og utformet bebop som musikalsk uttrykk. Men p.g.a. en studiostreik som American Federation of Musicians iverksatte i august 1942, er Parkers utvikling disse årene udokumentert. Da streiken var over, spilte Parker inn plater som gjorde bebop kjent for et bredere jazzpublikum.

Året 1945 ble et vendepunkt i Parkers karriere. Han ledet for første gang sin egen gruppe, og arbeidet mye med Gillespie i mindre ensembler. I desember 1945 tok han og Gillespie den nye jazzstilen med til Hollywood, på et seks ukers engasjement. Etter konserter og innspillinger i Los Angeles, ble han 29. juni 1946 innlagt på Camarillo State Hospital, som følge av heroin- og alkoholmisbruk. Han ble utskrevet i januar 1947, og returnerte til New York i april samme år.

Her startet han en kvintett (med en ung Miles Davis, Duke Jordan, Tommy Potter og Max Roach), som gjorde mange av hans mest berømte innspillinger. Han turnerte i Europa i 1949 og i 1950. Selv om han var dypt nedkjørt i narkotika og alkohol, trakk han et stort jazzpublikum, og oppnådde en viss grad av økonomisk suksess.

Charlie Parker var da (1950) dyrket av mesteparten av jazzverden. Hans soloer ble transkribert og kopiert, legioner av saksofonister kopierte han spill note for note. Charles Mingus kalte en av sine låter «If Charlie Parker was a Gunslinger, There’d Be A Whole Lot of Dead Copycats», utgitt på albumet Mingus Dynasty.



Men i juli 1951 mistet Parker sin kabaretlisens i New York, og lå lavt, inntil han høsten 1953 igjen kunne spille på New Yorks spillesteder. Ofte uten spillejobber, sterkt gjeldsatt, og med sviktende fysisk og mental helse, prøvde han to ganger å begå selvmord i 1954. Han lot seg så frivillig innlegge på Bellevue Hospital i New York.

Hans siste offentlige opptreden var på Birdland, nattklubben som var oppkalt etter ham, 5. mars 1955. Han døde syv dager senere i leiligheten til sin venn, baronesse Pannonica de Koenigswarter, søster av Lord Rothschild.

Neste: Cool og vestkystjazz

Forrige: Bebop - jazz blir «kunst»

Deli.cio.us    Digg    reddit    Facebook    StumbleUpon    Newsvine

Kommentarer (0)Add Comment

Skriv kommentar
quote
bold
italicize
underline
strike
url
image
quote
quote
mindre | større

security code
Skriv inn bokstavene ovenfor i tekstfeltet nedenfor


busy