Startside Jazz og slikt Linjer i jazzhistorien Ornette Coleman og «frijazz»

Ornette Coleman og «frijazz»

E-post Skriv ut PDF

Ornette ColemanOrnette Coleman (1930-) med sin plastsaksofon er noe for seg selv. En fremragende musiker som både spiller altsaksofon, trompet og fiolin, og som skapte sin egen plattform for musisering: Frijazz.

Alt fra starten var musikken han spilte relativt uortodoks. Han var f.eks. mer opptatt av relativt enn absolutt gehør. Hans sans for harmonier og akkordprogresjoner er heller ikke så rigid som hos de fleste swing- og bebopmusikere. Mange mente at han spilte falskt og tidvis hadde han faktisk problemer med å finne medmusikanter.

I 1959 dannet han en pianoløs kvartett med bassisten Charlie Haden, Don Cherry (trompet) og Billy Higgins (trommer), som spilte inn The Shape of Jazz to Come samme år, som ble møtt med svært blandet kritikk. Noen anså ham for å være et geni, andre fnyste. Da Colemans kvartett fikk et lengre engasjement på den berømte New York-klubben Five Spot, ble både Leonard Bernstein og Lionel Hampton dypt imponert, mens Miles Davis erklærte at Coleman måtte være "ødelagt innvendig".

Der var én fast gjest, som lyttet intenst, hver eneste kveld: John Coltrane. Og han gikk ikke av veien for en utfordring. Så han engasjerte Colemans kvartett i platestudio. Men albumet "The Avant-Garde" ble ikke utgitt før seks år senere, da Coltrane hadde fosset videre i sin utvikling. Det er intet stort album, men det gir et interessant innblikk i forskjellene mellom Colemans og Coltranes tilnærmelse til musikken akkurat da: Don Cherry var nådd lengre enn Coltrane, som ennå var opphengt i mer tradisjonelle akkordvekslinger.

Ornette ColemanI 1961 spilte Coleman inn albumet Free Jazz: A Collective Improvisation, en dobbelkvartett med bl.a Eric Dolphy på bassklarinett og Freddie Hubbard på trompet. Albumet var på nærmere 40 minutter, den lengste jazzinnspillingen til da. Musikken hadde stødig svingende puls, men den uvanlige harmoniseringen og den improviserte gruppestrukturen var kontroversiell.

Coleman hadde kun tenkt å bruke "frijazz" som tittel på albumet, men frijazz ble snart betraktet som en ny genre. Etiketten er imidlertid litt misvisende, fordi Colemans musikk i stor grad er komposisjoner. De minner om melodiene Charlie Parker skrev over standard harmoniskjemaer. På samme måte som Thelonious Monk, spilte Coleman sjelden standardlåter, men konsentrerte seg om egne komposisjoner.

Jeg syntes Colemans første tid i jazzen var interesssant, da jeg fikk høre ham. I løpet av sin lange karriere, har Coleman utviklet en "harmolodisk teori", basert på sitt uortodokse musikksyn. Her skal jeg innrømme at jeg øyeblikkelig må stige av Coleman-toget, og henvise passasjerene til andre informasjonsluken. For i ærlighetens navn må jeg innrømme at jeg ikke hør hørt mye av det Ornette Coleman har skapt etter 1970, sånn cirka, og kan lite om "det harmolodiske".

Neste: Fusion

Forrige:  Miles & Trane

Deli.cio.us    Digg    reddit    Facebook    StumbleUpon    Newsvine

Kommentarer (0)Add Comment

Skriv kommentar
quote
bold
italicize
underline
strike
url
image
quote
quote
mindre | større

security code
Skriv inn bokstavene ovenfor i tekstfeltet nedenfor


busy