Startside Livspusleriet Det lille vi ... har på følelsen

... har på følelsen

E-post Skriv ut PDF
har på følelsenEn sommer er forbi. Ovale dager med vinløv i håret og skrå sol mens man spiser blomster til frokost og nipper til rosa champagne. En sommer er definitivt forbi når man sitter i møte med B.G. Nystuen d.y., fhv. løytnant i Østerdalens Dragonregiment. Politisk litt til høyre for Dsjengis-Khan; en dannet mann av den gamle skole, som mener det er galt å drepe, hvis det ikke skjer i stor skala, og til hornmusikk.

Det er noe ved sånne som Nystuen jeg ikke takler. Jeg taper alle basketak, og min ironi preller av dem som vann på en eller annen fugl. Jeg kunne like gjerne deklamert Ola Glomstulen på burmesisk, og retirert med en gang.

Man får en Nystuen-tekst i fanget. En traurig grøt av oppkappet meningsinnhold, forstandig avgrenset med kommaer og punktum. Kunne vært utført av en magister i sosiologi, og postet på en blogg.

Det er da han sier:
- Nei, nei, nei! Jeg har på følelsen ….

Herdis Einarsen i det fiolske 

Og det er da jeg tenker på Herdis Einarsen i det fiolske ...

For det minnet meg plutselig om de åndskamper som i min pubertet ble utkjempet i det fiolske. Den nye tid mot den gamle; ridderen av Dagblad-rasjonalismen mot de fiolske murer. Og jeg tapte alltid. Blodig, beseiret og i sterk affekt måtte unge Erik lære at hvis en fiol kommer til det punkt at han øyner nederlag, da ser han bare surt på deg. Du kunne like gjerne sagt “mageknip” på burmesisk.

Av alle slagmarker var det dette med “å føle på seg” som kanskje ble mest opptråkket. Skrekk og gru, hvis Bertrand Russell, eller Aldous Huxley, skulle komme på besøk, mens Herdis Einarsen satt ved kjøkkenbordet og fortalte om det overnaturlige, da hun våknet om natten akkurat da tanten døde i Malangen.
- Ja, det e sånne mirakler som gjør at man blir styrka i trua på en styrende hånd, sa hun og så fast på unge Erik, den ufiolske byttingen.

Hvordan skulle han forklare at det forholder seg stikk motsatt? Til Herdis Einarsen? Å begi seg inn i slike diskusjoner med fiolene var det mest bortkastete du kunne gjøre. Men han lærte aldri:

- Det er jo nødt til, rent statistisk, å oppstå noen slike “mirakler”. Alle mennesker våkner plutselig midt på natten, noen ganger i året. På grunn av muskelstrekk, fordi du drømte noe eller hørte en lyd utenfra. Du våkner plutselig og vet ikke hvorfor. Det skjer også hele tiden at noen plutselig dør, blir syk eller kommer ut for et uhell.

- Noen på jordkloden må slumpe til å våkne omtrent samtidig med at det skjer noe med en slektning. Statistisk sett er det unngåelig. For dem det gjelder, er det selvfølgelig merkelig. Men det er jo ikke mer merkelig enn at noen faktisk vinner i lotto.

Unge Erik er nå i affekt.

- No ska du ikke prøve å bortforklare at ho Herdis våkna akkurat da tanta døde. Ho følte det på sæ! kom det kontant tilbake.

Vidløftig teologi

herdisOg Herdis fortalte om igjen og trakk de mest vidløftige teologiske slutninger av det overnaturlige. Den unge Dagblad-ridder innså at det rundt ham var en uutryddelig språklig og konseptuell armod, som kan skape de mest forbausende villfarelser.

Senere skjønte jeg jo at det ikke bare er i det fiolske at språk er vanskelig. Jeg satt i godt lag en gang med en gjeng direktører og slikt rundt et restaurantbord, og noen sa:
- Vi har ikke klasseforskjell i Norge!
Det var folk som roste seg av å skjelne skarpt mellom finurlige, kommersielle termer. Jeg passer aldri kjeften, og klinte til med:
- Hvilken planet kommer du fra?
Men det var unison enighet rundt bordet. Jeg ble kontant nedstemt, og tidde.

Ikke klasseforskjell! My foot! Det var mennesker som på et blunk kunne se forskjell på en trailersjåfør og en tredjegenerasjons advokat. Det de antagelig mente, var at det ikke finnes noen spesiell institusjonell undertrykkelse av sjåføren som advokaten er forskånet for.

Men hvem i h…… hadde sagt det? Mannen snakket jo om det fantes noen FORSKJELL på advokaten og sjåføren, som kan forklares ut fra deres sosioøkonomiske og kulturelle bakgrunn, var det ikke DET han gjorde, da -? Selv idag kjenner jeg arrigheten i meg fra det fiolske når noen prøver å dupere meg med fioleri-fallera …

- Si meg, hører De hva jeg sier? Nystuen er merkbart rød i ansiktet, og ser stramt på meg. Vi skiltes høflig, men skyndsomt.
- Adjø Herdis, mumlet jeg lavt, blodig, beseiret - og i undertrykt affekt.

>–> erik ®

Deli.cio.us    Digg    reddit    Facebook    StumbleUpon    Newsvine

Kommentarer (0)Add Comment

Skriv kommentar
quote
bold
italicize
underline
strike
url
image
quote
quote
mindre | større

security code
Skriv inn bokstavene ovenfor i tekstfeltet nedenfor


busy