Safety First

E-post Skriv ut PDF

gayTilværelsen er i ferd med å få overtaket på meg. Her om dagen ventet jeg på noen bekjente. Egentlig er det slike gjøremål man burde ha outsourcet i spesialiseringens navn, men jeg gjorde et unntak. Jeg ventet. Og ventet. Etter noen minutters konsentrert venting kom en mann bort til meg. En svært homofilt utseende mann, med et svært innbydende glis.
- Bist du Pete?, spurte han.

Og selvfølgelig burde jeg svart ja. Sannsynligvis ville jeg ha endt opp i en eller annen orgie. Østtyske schlägere fra 80-tallet, en flom av Liebfraumilch, horder av nakne, tykke, middelaldrende menn med hockeysveis.

Men jeg er altså ikke Pete. Langt derifra. På gode dager kunne jeg sikkert blitt tatt for Colin, kanskje til og med Jason, men ikke Pete. Aldri Pete.

Etterpå gikk jeg hjem, pusset tennene og gjorde mitt fornødne. Og pusset tennene igjen. Først på vei til soverommet innså jeg at det var noe galt som langt fra var riktig.

Når eventyrlysten er borte, hjelper det lite med rene tenner.

Deli.cio.us    Digg    reddit    Facebook    StumbleUpon    Newsvine