Startside Tekstutvalg Hot topic Aldri støver asfalten mer...

Aldri støver asfalten mer...

E-post Skriv ut PDF

Heinz Flug har skrevet ett av de råeste vårdikt i norsk litteratur, skandaløst ubemerket av litterater. Kanskje fordi han har kamuflert det i prosaform, i en posting på no.alt.frustrasjoner. Kanskje fordi han har lagt inn et par uforklarlige språktistler. Etter at jeg har agert som uinvitert gartner og grafisk designer, ser det slik ut:

osloAldri støver asfalten mer enn om våren,
når den blir trampet på
av lykkelige mennesker som har feid seg selv
under teppet
og pleid sin vinterdepresjon.
Som har brukt en hel vinter
til å lade opp et vennlig smil,
lysende av kåtskapens godhet,
som du ikke makter å overse.

Det helvetes kvalmende smilet
i skyggen av lav vårsol.


Med sitt spirende ugress er våren ond.
Og snart kommer trekkfuglene
og tonesetter djevelskapen. Brekende kanadagjess,
gaak-gaak-gaak;
som galtens hemningsløse kjønnshyl
idet grisepikken snarrer seg veg
inn i purka og svinet faller sammen
i krampaktig spasme
og bonden får reisning.
Fy faen -.

Men høsten er vakker.

Når mørket gir næring til døden og det regner.
Når bladene har falt, ligger råtne på fortauet
og venter på å bli til jord.
Asfalten har sluttet å støve og du tenker:
Hadde det hele vært over,
kan det ta en slutt,
kan jeg få fred -?

Høsten er dynamitt.

Til originalen

Deli.cio.us    Digg    reddit    Facebook    StumbleUpon    Newsvine

Kommentarer (0)Add Comment

Skriv kommentar
quote
bold
italicize
underline
strike
url
image
quote
quote
mindre | større

security code
Skriv inn bokstavene ovenfor i tekstfeltet nedenfor


busy