Sound of Music

E-post Skriv ut PDF

sound of musicJeg våknet for noen minutter siden på sofaen, det var spy på venstre side av dressjakken min. På bordet, som er overfyllt av sneiper og gørr, stod noen tomme flasker billig brennevin, men heldigvis også en halvfull flaske rødvin (takk til deg Lagunilla).

Etter å ha konstatert at jeg nok en gang hadde våknet hjemme, oppfattet jeg at TVen stod på: «Sound of Music».

Jeg husker Julie Andrews som et fortryllende kvinnemenneske, tilsynelatende uskyldigheten selv, som var på visitt i barndommen. En stor opplevelse for et barn. Men ble jeg preget av henne - satte hun noen spor?

Det kan vel i ettertid spores en viss sammenheng mellom Julie Andrews og det faktum at jeg på den tiden begynte å få ereksjon når mamma vasket meg på ryggen. Men ellers - nei, hun ble en intetsigende plastdukke, som de fleste kvinner, noe du avskyr etter at det har gått for deg.

Capt. von Trapp derimot, den kjekke barnefaren med klare tanker om barneoppdragelse, disiplin og ballongbukser, han slapp aldri taket. Den perfekte far, tenkte jeg i mitt barnesinn: Slik vil jeg også bli når jeg blir stor. Det har jeg blitt, og det er frustrerende.

Av Heinz Flug - 24. desember 1998 - no.alt.frustrasjoner

Deli.cio.us    Digg    reddit    Facebook    StumbleUpon    Newsvine