Startside Utenriks Presidentvalg 2008 All You Need Is Hate and Fear

All You Need Is Hate and Fear

E-post Skriv ut PDF
limbaughJeg har vært på republikansk valgmøte i USA, og våknet i dag med de skrekkeligste bilder i hodet: « ... Da Jesus hadde sjekket legitimasjonen til folket, og jagd de svartsmuskete over grensen, lot han Lou Dobbs dele ut loff og vin til de gjenværende. Og han gikk opp på barrikadene som hindret de fattige adgang til klassehospitalene, og sa til dem: La det være skattefrihet i landet! Fremfor alt, la det være skattefrihet!»

Så ledet han sin hjord opp på De Gjenfødtes Berg, der Jerry Falwell allerede var, og talte innstendig til dem gjennom Rush Limbaughs mikrofon:
- La de små barn gå i skoler som drives av Pat Robertson, og aldri skue blottede bryst, som ikke er godkjent av Laura Ingraham.
- Eller tekster om evolusjonen, la han til
- Du kan bombe og waterboarde utlendinger for sikkerhets skyld, men aldri, aldri noensinne må sæd fra en kristen penis falle til marken, ti du var en Guds amerikaner fra det gikk for din far.

Og Mike Huckabee og Mitt Romney reiste seg da og jublet mot ham:
- Halleluja! Halleluja! Four more years! Four more years! ..

En splittet flokk uten leder

coulterMen republikanerne er splittet. Ingen av kandidatene skaper glede i alle deler av det reaganske landskapet. Så en etter en har de beilende oldinger blitt trillet ut fra scenen, selv om de forsverget Darwin, kysset monetær alkymisme og konkurrerte om å være vemmeligst mot de fattige.
- Hør på meg, hør hvor grunn jeg kan være!

Fred Thompson. som var mer retardert enn selv hillbillies orket. Rudy Giuliani, som vandret hvileløst rundt i New Yorks gater 9/11, fordi han var dum nok til å legge kommandosentralen i terrormålet World Trade Center. Han har atter bevist at han ikke kan planlegge og lede noe som helst, ikke engang en valgkamp. Og nå sist, Mitt Romney, the phony flip-flopper.

En gammel knøl

Gjenstår John McCain. Den beste av dem, for så vidt. Han er til å leve med, hvis du ikke er iraker, og han skal ha heder for sine holdninger til tortur, klimapolitikk og ulovlig immigrasjon. Men en temmelig krøkkete gammel krok, straks det kobles over til heroisk militarisme, som han forstår, eller økonomi og kultur, som han ikke forstår.

Jeg for min del forsoner meg aldri med at han nok i bunn og grunn er en smakløs, plump knøl. Som da han i 1992 satt på landsdekkende tv og fortalte vitser, som denne:
- Why is Chelsea Clinton so ugly? Because her father is Janet Reno.

Chelsea var en sjenert 12 åring den gangen -.

John McCain kan ikke samle republikanerne. Den eneste som kan samle dem i årets valg, er Hillary Clinton.

The Sinner Lady

Hatet mot Hillary Clinton er et glassklart uttrykk for hvilke problemer en sterk, tøff og intelligent kvinne kan oppleve i primitive samfunn som det heartland-amerikanske.

En saudiarabisk advokat blir arrestert hvis hun sitter på Starbucks med en mannlig kollega. En malaysisk lege arresteres hvis hun slipper kjøleskapsreparatøren inn mens hun er alene i huset.

Hillary Clinton blir ikke arrestert. Hun blir teppebombet med utøylet hat uansett hva hun gjør eller sier. Det finnes visstnok 17.000 nettsteder som spyr ut sitt hat mot hennes klær, øyne, frisyrer, gester, moral, mordlyst, kannibalisme og nekrofili.

Man kan mislike henne, men hate henne -? Så intenst?

Nektet hun å møte mødre til døde soldater? Drepte hun Vince Foster? Fikk hun mordere satt på frifot? Forårsaket hun Enron-skandalen? Er det hun som skaper klimaendringene?

Jeg merker selv at hun er lett å mislike. Det er noe som trigger frem geipen hos meg, mens lyden «megge» kommer over leppene. Da må jeg minne meg på at mange utmerkete ledermenn også har døde øyne og alvorlig tryne mens de lirer av seg tåkeprat under angrep, bruker skitne triks, og virker personlig utiltalende.
- Men Trond Giske er jo, tross alt, en effektiv politiker, må jeg si til meg selv.
Og noen må jo vie seg til slike livsoppgaver.

Hillary Clinton er en utmerket kandidat til presidentjobben i USA. Et skifte fra helvete til himmerike, fra det vulgært udannete til det intellektuelt godkjente.

The Black Saint

Det er bare det at Barack Obama er enda bedre. Han virker nesten for god til å være sann, spør du meg. Så den kyniske delen av meg venter på «avsløringer» om dette så ubeskrevne blad.

Jeg er ikke sikker på at en svart mann er valgbar nok i USA, spesielt hvis han er den mest «liberale» i Senatet. Det er ikke lenge siden det var umulig å få dømt gamle Ku Klux Klan-svin i sørstatene.

Hvis det virkelig har blitt stor nok forandring i landet der Miles Davis og Bud Powell ble banket opp fordi de var «niggers», skal ingen bli gladere enn jeg. Da skal jeg gjenhøre Max Roach og evigunge AbbeyLincoln, tror jeg. (Denne får jeg fortsatt gåsehud av.)

Men jeg belager meg på John McCain. Og regner med at Dick Cheney får noen saftige terrortrusler på plass hen i mot november. («Leave the country to a woman and a black teenager when we've got a war hero - are you crazy!»)

Da skulle det vel passe med «The Black Saint And The Sinner Lady», Charles Mingus mestersuite, med «liner notes» av hans psykolog. Kanskje den sørgelige 1. sats, «Solo Dancer» («Stop! Look! and Listen, Sinner Jim Whitney!»), der Charlie Marianos altsaksofon gradvis overtar temaet:

-> erik ®

Deli.cio.us    Digg    reddit    Facebook    StumbleUpon    Newsvine

Kommentarer (0)Add Comment

Skriv kommentar
quote
bold
italicize
underline
strike
url
image
quote
quote
mindre | større

security code
Skriv inn bokstavene ovenfor i tekstfeltet nedenfor


busy
 

De som leste dette, leste også: