Startside Alvorlig talt Litt av hvert Mannen som oppfant ordet

Mannen som oppfant ordet

E-post Skriv ut PDF
Wilhelm Marr

Mannen som oppfant ordet «antisemittisme», het Wilhelm Marr (1819-1904). Han var en journalist som ble avskjediget fra sin stilling etter påtrykk fra «jødepressen», mente han.

Han introduserte begrepet 1873, i sin bok «Der Sieg des Judentums über das Germanentum», for å skille mellom gammeldags jødehat og en moderne, rasepolitisk opposisjon til jødene. Boken utkom i tolv opplag på seks år, så Marr var åpenbart ikke alene om å føle at han var truet av «den universelle jøden».

Forfatteren Marr er udelt pessimistisk: Tyskerne har allerede tapt slaget, uten engang å vite at det var i gang. Han argumenterer uten mange av de tradisjonelle klisjèene om jøder, og satser isteden på å skremme leseren med sitt bilde av «denne rotløse, slue rasen», fordømt til å vandre, destinert til å gripe byttet der den kan. Kampen mot jødene ble flyttet fra det religiøse til det raseideologiske felt.

Det var nettopp det pseudovitenskelige hos Marr, denne femøresversjonen av darwinismen, som gjorde den tiltrekkende for mange, som hadde vokst ut av det gammeldagse kristendomssynet.

«Forskjellen ligger i blodet»

pamflettenMarr forfektet ingen åpenbar religiøs intoleranse:
- Det er her ikke tale om å paradere religiøse fordommer, fordi det er et spørsmål om rase og fordi forskjellen ligger i blodet, skrev han.

Og dette temaet dukker opp i alle hans pamfletter. Marr inntar i utgangspunktet en «nøktern» og «objektiv» positur. Han vedgikk at jødene i middelalderen ble brukt som syndebukker av fyrstene, og at de utvilsomt sto bak industriell ekspansjon. Det var derfor ikke overraskende at jødene hilste revolusjonene i 1789 og 1848 velkommen. Heller ikke at de, når de vant herredømme, ikke viste noen nåde mot sine tidligere undertrykkere.

Jødene hadde slått tyskerne i åpen kamp. Marrs budskap var at det var tysk dumhet, ved å adoptere jødiske økonomiske doktriner om frie økonomier og tilhørende menneskerettigheter, som hadde hjulpet jødene til makten.
- Vi tyskere fullførte i 1848 vår offisielle abdikasjon til fordel for judaismen. Trettiårskrigen som jødene har ført mot oss siden da, levner ikke engang håp om en råtten Westfahlen-fred, sa han.
- Med England styrt av Disraeli og Frankrike av Gambetta, tilhører fremtiden jødene; død og fortiden tilhører tyskerne.
- Finis Germaniae ! Vae Victis!

Likevel grunnla pessimisten Marr i 1879 Den Antisemittiske Liga, den første organisajon noensinne som bar et slikt navn. Medlemmene ble inndelt i to klasser: De kalte og de valgte. Etter seks måeder som «kalte» kunne de bli «valgte».

Marr trakk seg tilbake fra agitasjon etter få år, men bidro med artikler i Österreichischer Volksfrend, ukeavisen i Wien, under pseudonym. Hans betydning er at han var den første som så hvilke muligheter den moderne propaganda åpnet for «rasekamp», og den første som så fordelen ved å bruke ekstreme og skruppelløse metoder i en sak som appellerte til det ekstreme og skruppelløse. Mennene som fulgte ham (Eugen Dühring var den viktigste) satset mer på «intellektuell» argumentasjon. Deres arbeid bar først frukt etter 1.verdenskrig.

De «intellektuelle» overtar

sntisemittismeDa ble argumentene slik vi kjenner dem fra mellomkrigs- og nazitiden: «Den ariske rasen er moralsk og fysisk overlegen den semittiske; arierne er enkle og fromme, semittene noen sanselige avskum; arierne lever av ærlig arbeid, semittene av management, spekulasjon og utbytting; arierne er de virkelige skapere av filosofi, religion og vitenskap, semittene er imitatorer og plagiatører».

Eugen Düring (1833-1921) entret scenen i 1881 med «Die Judenfrage als Racen-, Sitten und Kulturfrage». Dette indikerer i seg selv at jødespørsmålet skulle diskuteres på et nytt plan: Det hadde blitt et spørsmål om rase, moral og sann kultur.

Dühring, en blind foreleser i økonomi og filosofi ved Berlin Universitet, var anarkist. Hans største bekymring var individualismen forknippet med «Juden-liberalismus». Hans teorier fikk etter 1878 så stor utbredelse i sosialdemokratiet, at Engels måtte rykke ut. med sin «Anti-Dühring».

- Doktrinene om frie økonomier og menneskerettigheter, slik de velmenende ble formulert av skottene Hume og Smith, ble brukt av jødene for å skaffe seg monopoler, sa Dühring.

Den antisemittiske bevegelsen så all religion, kultur og moral som uttrykk for rasenes egenart. I propagandaen ble det et hovedpoeng at universell moral, hele den «banale og nærsynte toleransen» per definisjon var fremmed for den nordiske rasen. Noe som kuliminerte med «Herrefolk»-teorien og forakt for den «slavemoral» som gir de svake like stor rett til å leve som de sterke.

—> erik ® 

Deli.cio.us    Digg    reddit    Facebook    StumbleUpon    Newsvine

Kommentarer (0)Add Comment

Skriv kommentar
quote
bold
italicize
underline
strike
url
image
quote
quote
mindre | større

security code
Skriv inn bokstavene ovenfor i tekstfeltet nedenfor


busy