En stor musiker

E-post Skriv ut PDF

petruccianiJeg husker tydelig den sjokkartede fryden da jeg første gang opplevde Michel Petrucciani ved pianoet. Det var tidlig på 80-tallet, han hadde akkurat flyttet til USA. Han var vel 22 år, og hadde allerede utgitt fire album under eget navn. Men det var ingen information overflow på den tiden. Jeg hadde ikke hørt om ham, og ble overveldet. Tenke seg til at en franskmann kunne spille slik!

(Nå viste det seg at han jo egentlig var italiener, da -.)

Han er ikke blant de aller,aller største jazzpianister. Men han er stor. Og han er av av disse som man lett tar, fordi det finnes Petrucciani-akkorder. Jeg har et spesielt kjærlig forhold til ham, fordi han knytter tråder mellom to av mine høyst ulike favoritter, John Coltrane og Keith Jarrett. Det burde jeg skrive om en av dagene.

Her spiller han sin signaturmelodi, «Looking up»:

Og her spiller han en annen av sine komposisjoner, «Little peace in C for U», for ingen ringere enn paven:



Tråder mellom Coltrane og Jarrett, sa jeg. Det korteste stikkordet her er Charles Lloyd. Som Petrucciani hentet tilbake til rampelyset etter tiårs fravær. Den gamle gigant, også lett gjenkjennelig, har siden opplevd en renessanse. Her er en morsom bagatell med de to:

Deli.cio.us    Digg    reddit    Facebook    StumbleUpon    Newsvine

Kommentarer (0)Add Comment

Skriv kommentar
quote
bold
italicize
underline
strike
url
image
quote
quote
mindre | større

security code
Skriv inn bokstavene ovenfor i tekstfeltet nedenfor


busy
 

Nye jazzskiver - BBC