Herre, du som stoppet John Coltrane
og tillot Miles Davis å lage Bitches Brew og
Charles Lloyd å forsvinne i solnedgang
over skogsblomster før du sendte St. Michel
for å hente ham hjem.
Du som i kveld lar meg gulpe fioliner
og sordinblåsere, spytte svisker og korpiker
og lar meg sitte her og banne - smilende fortvilt. 
Dette kan du ikke ha ugjort.
Dette kan du ikke slippe fra uten bot:
Gjenfød Dinah Washington, Herre,
med bedre smak og mindre tørst,
lær henne å respektere sitt instrument
og gi henne atter denne umåtelige røsten
som kjælne diamanter mot Meissen-porselen;
fløyelsnasalt, kattaktig high-pitched
med champagnekorkplupp, krystalldiksjon
og saltfeite bluesfraseringer.
Ikke endre en ting med det, du forstandige.
Men, Herre, forby henne å bruke den usle vibratoen.
Pålegg henne aldri, aldri å henfalle til slikt,
selv ikke etter to flaske gin og sure oppstøt.
Amen.
--> erik ®
(Messet etter dypdykk i gamle, gamle plater.)
Tags
RSS for kommentarar
Vis/ skjul kommentarform