Jeg lukker øynene og ser et stort, vakkert slott, som det kommer koselig musikk fra. Og kongen går rundt, i sin gyldne rustning, med en sigar i munnen, og smiler til folket, som jubler opp mot hans balkong.
Men, se! Der kommer en tilårskommen, godt voksen, prinsesse, i hvit ballerinakledning, med kniplinger og frynser, og med Se og Hør under armen.
Hun gestikulerer og deklamerer med oppspilt pikestemme, kniser nervøst og danser rundt skulpturer av underlige lysvesener, mens hun gumler tyggegummi og helbreder forbløffete hoffdamer.
Når jeg åpner øynene, ser jeg kongen langt der borte, skrått til høyre. Han gråter visst. Utagerende fortvilelse -? Han er alene. Og da, mens jeg stirrer, stiger det frem et stort lysvesen - en president -?
--> erik ®
Tags
RSS for kommentarar
Vis/ skjul kommentarform