Slufsumsfuksa

E-post Skriv ut PDF

eisbein

.. må ha vært i Torggata, eller på Youngstorget, damen i tobakkskiosken sa at bankeren i tredje avdeling var strøket - hva ville jeg ha i stedet? Jeg skjønte ikke hva hun mente, fjernet litt asfaltstøv, og spurte: «Hva er best, liksom?» Hun sa at de fleste spilte på 3'eren, men jeg er en fri sjel, så jeg sa: «Kanskje jeg tar 9'eren - -?»

Siden hun lo så lyst og muntert og himlet sjarmerende med blå øyne, gikk jeg for det. « Hva heter den?» spurte jeg, og hun sa «Slufsumsfuksa».

Det var da problemene begynte. Jeg vant 1.278.000 kroner, men radioen sa at det skjedde på Bjerkebanen, så jeg skjønte hvilken klemme jeg var i. Man låner aviser,og vet hva som foregår der - mord, ran, svarte penger, halliker og Tveitagjengen. Jo takk! Bare fordi man uheldigvis sovnet ved Dovrehallen, etter eisbein, sauerkraut og forfriskninger, og slapp opp for røyk. Jeg hadde samtalt dypsindig, hele kvelden, med en stamgjest i amorøs trøbbel.
- Jeg vet jo ikke mye om kvinner, jeg var gift i 18 år, påpekte han.

Nerveslitende

Med bongen gjemt i nederste skuff, mellom sokkene og lysestaken, kunne man, såvidt, pile ut for å skaffe mat. Langturer inn mot kjøtt, brød og melk var selvfølgelig utelukket, så det har gått på egg, kiwi, flatbrød og citronbrus. Man skal aldri undervurdere faren for brann og innbrudd i bygårder! Og jeg har slett ikke godt pokerfjes, i tilfelle noen ville konversere. Jeg tenker spesielt på Eilertsens i fjerde -.

Med bongen innsydd i vrangen på buksesmekken, i nybørstet frakk, lister man seg frem, tett inntil husrekkene, med skarpt blikk på passerende. Man går, fordi man ikke vil ha tøyet befumlet av ambulansefolk i tilfelle kollisjon.

Bjerkebanen er suspekt som antatt, men man er verdensmann. Plystrer 2. sats fra Mozarts enogtyvende - andanten - nonsjalant lent mot en sementsøyle, og mønstrer lokalet. Slår galant ut med armen mot damen med tatovert håndbak og milde øyne, som bommer sigarett, åpen for forslag. Hun har fransk grunnfag og gulsot, hybel i Tollbugata, og vet at gevinstbonger - «kun usle par hundre kroner, kjære deg» - må innleveres i en av lukene, Så enkelt, faktisk.

Hva skulle forhindre henne?

slufsumsfuksaMen jeg skjønte bildet straks jeg sto foran glassruten! Sett at jeg, på ramme alvor, tok bongen i hånden, slapp taket og lot den forsvinne inn i den lille sprekken, bak glasset. Helt utenfor min rekkevidde. Hva skulle forhindre damen i mørkblå jumper og stålgrått skjørt, med bongen mellom sine butte fingre, fra å smile blasst, legge vekk Kreta-brosjyren, og si:
- Et øyeblikk, bare ...
Og så reise seg og forsvinne inn i de indre gemakker. For aldri å dukke opp igjen. Jeg spør: Hva skulle forhindre henne? Eller fra å returnere etter en viss tid, stirre kaldt på meg gjennom sine røde Rodenstockbriller og si bydende, spisst:
- Og det gjaldt - -?

Jeg innså selvfølgelig sitsen: Her risikerte man ikke bare spjæret frakk og forstuet hånd, men rettforfølgelse for offentlig uorden og utidig munnbruk, kanskje flere måneder innelåst. Så jeg nøyde meg med å spørre den utålmodige mørkblåe, med nesen mot glassruten:
- Hva har klokken blitt, frue -?

Catch 22

Man må ha vitner, det skjønte jeg. Men slo selvfølgelig, øyeblikkelig, fra meg tanken. Jeg mener: Fortelle Eilertsen, med Coltrane-hatende forlovede, at jeg har en papirbit som gjør ihendehaveren rik!? Som kunne finansiere flerfoldige kosmetiske operasjoner -?
Latterlig.

Det har vært et sant helvete. Først idag gikk fristen for å hente gevinst ut, og jeg kunne brenne svineriet i askebegeret. Så alt endte godt, liv og lemmer er i behold, jeg er på frifot. Jeg kan slå meg på brystet og si som Bush: «I have made good judgments in the past. I have made good judgments in the future».

Livet er atter uten frustrasjoner.

-> erik ®

Deli.cio.us    Digg    reddit    Facebook    StumbleUpon    Newsvine

Kommentarer (0)Add Comment

Skriv kommentar
quote
bold
italicize
underline
strike
url
image
quote
quote
mindre | større

security code
Skriv inn bokstavene ovenfor i tekstfeltet nedenfor


busy