Det vakreste

E-post Skriv ut PDF

det vakreste - Det er det vakreste jeg har sett! utbrøt jeg for noen uker siden, da jeg satt på balkonggelenderet og dinglet med føttene, myste ut i Oslokvelden, og så den vidunderlig vakre scenen på gaten. Og plutelig tenkte på - Hillary Clinton!

- Det var som faen! sa jeg til meg selv.

Jeg ble jo oppskjørtet, selvfølgelig, hoppet ned fra gelenderet og sølte vin på shortsen. For når senatoren fra New York blander seg inn i tanker om skjønnhet, da bør lampene lyse, og jeg hadde ikke drukket mer enn seks glass rødvin. Men så besinnet jeg meg - hvorfor det, egentlig? Hvis Bill Clinton er fornøyd, så hvem er vel jeg, med anonym, pregløs penis, som synes «Meditations» og «Interstellar Space» er så vakre at jeg griner.

For hva er egentlig vakkert, dere -? Vel, victoria er jo vakker, og mihoe og vampus og spaltet-tonje, det er jo derfor jeg åpner bloggene deres av og til, for å kikke på bildene. Og Mullova, selvfølgelig. Man blir jo dyp og åndfull etter seks rødvin, så jeg siterte nok Adorno, mens jeg krabbet rundt og fjernet sølet, og søkte ord for å skildre synet. Han gjør det jo ikke enkelt å fortelle om «det vakre», da. «All beauty reveals itself to persistent analysis», som det heter i min oversettelse - og ikke ble det bedre med fru Clintons underfundige inntog.

Og denne estetikkdebatten på 90-tallet gikk meg hus forbi, den om elg i solnedgang og Livsfrisen. Som vel konkluderte med at det ene er like bra som det andre. Hvorfor skulle jeg bry meg med den, jeg som ikke har hørt en reklamesnutt på TV siden 1993, måtte forklares hva «reality shows» er, blåser i bokklubber, og ikke kan navnet på en popartist yngre enn Kate Bush -?

Mullova selvfølgeligJeg som lever i frivillig eksil fra mainstream, og er til fnisende morskap for ordentlige folk. Og ingen behøver slite med tungleste essays for å få meg oppgitt over musikken i drosjer. Men jeg fikk jo en god latter da jeg så at 90-tallsguruer i ledelsesteori utvidet kolleksjonen med «Det viktigste for bedriftene nå er estetikk». Utrolig hva man kan bruke høyfjellshotell til, egentlig.

Og trendindustrien gjør seg fet på den pussigste livsstilsestetikk, ser jeg. Folk anskaffer seg bilder av piggtråd rundt anklene, eller perledingser i navlen. Vakkert eller ei, der setter jeg grensen, Slike som stikker nåler i kroppen sin, voodoo eller ei, har jeg aldri stolt på. Og pilleknaskende kjøttberg som pumper seg inn i anabol psykose, dem gjemmer jeg drinkene for. I frykt for at estetikken er etikkens mor, som en eller annen påsto.

Man merker at jeg famler etter presise ord -? Som kan gjenskape skjønnheten i synet denne kvelden, en forløsende metaestetisk åndfullhet. Estetikk er ikke barnemat, selv når man skviser ut Alexander Baumgarten. Det er en vane jeg har når jeg sitter på balkongkanten og drikker vin. Jeg slår ut med hendene og kaster inn navn som ingen har hørt om. Jeg synes det er en grei måte å unngå langvarige samtaler. Og man slipper ofte å bli motsagt.
- Barnett Newman, kan jeg for eksempel si:
- Jeg likte kjappisen hans om at «estetikk er for kunsten det ornitologi er for fuglene».

Men det betyr ikke at jeg uten videre kjøper denne Bukowski. Ikke at han ville ha brydd seg om det, her jeg sitter og silikoninjiserer virkeligheten med sukkerspinn. Han ville vel rapt, og fnyst at slikt skjønnhetsideal er skapt av idioter, for idioter:
- Stapp den der vakre fiksjonen din opp i ræva, mann! Fiksjon er løgn. Løgn er for folk som ikke orker sannheten, som vil bli lurt. For at det skal være vakkert, må det være ekte.
- Folk snakket aldri om den gode rene lukten av fersk dritt. Det fantes ingenting så herlig som god øldritt - jeg mener etter at du har drukket femogtyve halvlitere kvelden i forveien. Lukten av en sånn øldritt spredte seg og ble hengende igjen i over halvannen time. Da innså du virkelig at du levde.

barfly- Jo, jo, kjære deg, mann, styr deg nå! Husk at Hillary er til stede. «You can play a shoestring if you’re sincere», det sa også Coltrane.

Men jeg så selv Davidsen i første etasje, skjeggete, med ølmage og skitten helsetrøye, stå og late vannet på prydbuskene i slutten av juli. Du bør få Mickey Rourke til å spille rollen som Kristian Davidsen hvis det skulle ha vært vakkert, tro meg! Og Faye Dunaway som Eva Davidsen, der hun lå bannende over ripsbuskene, med spjæret bermudashorts, og truet med å reise hjem til Lillehammer.

-Nei, mann! Vakker, virkelig vakkert, det er slikt som jeg så fra balkongen i .... »

Lillehammer -!

Det var der jeg gudskjelov fikk puttet Hillary på plass. Og ble beroliget, den kvelden. Visst faen:
- Det er det vakreste jeg har sett! utbrøt hun jo nemlig, ifølge NRK, om innvielsesseremonien i Lillehammer-OL, og ble automatisk en sann «Norges-venn».

Og sånt går man altså rundt og husker. Det er ikke rart at man ofte mister tråden i samtaler, og glemmer poenget i det man prater om.

--> erik ®

Dette er mitt bidrag i den pågående bloggstafetten. Oppgaven lød: «Fortell om det vakreste du har sett fra balkongen».

Deli.cio.us    Digg    reddit    Facebook    StumbleUpon    Newsvine

Kommentarer (0)Add Comment

Skriv kommentar
quote
bold
italicize
underline
strike
url
image
quote
quote
mindre | større

security code
Skriv inn bokstavene ovenfor i tekstfeltet nedenfor


busy